Hopp til innholdet

1929 Hupmobile prosjektet.

  • av

Det tok sin tid å få bilen på veien igjen. Riktignok bare prøvekjøring foreløpig, men alt er nå montert tilbake på bilen. Det vil kun si at både bilen og jeg er gått fra «restaureringsfasen» til «reparasjonsfasen». Det gjenstår noen tilpassinger og justeringer som sikkert lar seg ordne. Totalt sett er jeg veldig fornøyd med resultatet, det er blitt en staselig bil. Jeg tror arbeidet vi har gjort er bra og i alle fall godt nok for meg, selv om enkelte detaljer og lakkering neppe er perfekt.

Bilen min, 1929 Hupmobile A Roadster, «Huppen», kjøpte jeg for vel 55 år siden da jeg var i militæret på Kongsberg. Vi hadde brukt, og slitt hardt på tilsvarende gamle biler i russetiden. Med det ble interessen for gamle biler unnfanget og jeg bestemte meg allerede da for å kjøpe en gammel klassisk bil, bruke den og bevare den for fremtiden. «Huppen» var i god stand da jeg kjøpte den og den ble brukt mye de første 8 – 10 år. Etter hvert ble den sliten. Clutchen sviktet, den låste seg på svinghjulet ved startinnslag, hadde sleng i et hjul og til sist ville den heller ikke svive. Nystartet familie, ulike arbeidssteder rundt i landet – førte til at «Huppen» ble stående. Jeg ville restaurere den fra grunnen av når tiden ble mer romslig, noe den aldri ble før pensjonisttilværelsen nærmet seg.

Herfra tok det flere år for å få den på veien Det har handlet litt om å ikke gå lei ved å sette for stramme mål. Min gode venn, Per Strønstad og jeg har brukt mandager i vinterhalvåret. Det har ofte vært korte dager, men hyggelige timer med te, lunch og kaffe. Det ble mye «gubbeprat» og latter – og selvfølgelig jobbing med bilen. Ingen av oss har hatt kunnskap om – eller jobber relatert til bil eller liknende. Alt om reparasjon av bil måtte læres og utfordringene sto i kø. Det har derfor ikke vært noe pes om å få den fort ferdig – men, det holdt hardt da min sønn en dag uttalte: «Med den fremdrift dere har, risikerer du ikke å ha sertifikat når bilen er ferdig».

Det er knapt en skrue som ikke har vært løsnet og fjernet – ramma og karosseriet er blitt sandblåst. Den ble grunnet, pusset og sparklet – selv om jeg først fikk litt hjelp til lakkering, er det meste gjort på gårdsplassen eller i garasjen hjemme. Beleggstein på gårdsplassen og garasjedør har fortsatt nyanser av blått. Nesten alle smådeler på bilen har vært gjennom en vaske- og renseprosess. Jeg kjøpte bare en gammel, brukt oppvaskmaskin og deretter ble skruer og deler sendt til kaldgalvanisering. Hovedprinsippet har først og fremst vært å bevare det originale på bilen, men litt ekstra «stasj» har den fått.

Råd og hjelp har jeg fått av mange – deriblant flere innen AMK. Det vil føre for langt å nevne alle med takk. Men, det finnes utrolige fine mennesker med god kunnskap om likt og ulikt og som gjerne har delt med meg. Det begynte med at jeg satte bort noe, bl.a. til Strædet og Sylinderservice – og fikk utført godt arbeid. Men etter hvert vinterisolerte jeg garasjen og kunne holde varmen i vintermånedene. Dermed gjorde vi mer og mer selv. Noe av det mer spesielle jeg dermed har lært litt om, er støping i aluminium. Jeg var heldig å treffe Alf Rune Vrålstad på Konsmo i Audnedalen (se bilde) som bl.a. kunne just dette. Vi har støpt ulike ting som f.eks «trø-plater» for å kunne entre svigermorsetet. Muligheten til å forme og lage smådeler til en gammel bil er uendelige.

En av mine gamle hobbyer har vært arbeid med trevirke og jeg har greit utstyr til det. Det kom til nytte når trevirket i ask på bilen skulle skiftes ut eller restaureres.  Men, en ny verden åpnet seg da jeg på Seniorsenteret i Kongens gate fikk jobbe med jern og metall. Jeg har derfor kunnet reparere og erstatte flere deler på bilen. Spesielt har jeg laget en del nytt i syrefast stål. Etter hvert har jeg også anskaffet meg en del mekanisk utstyr slik at mye kan gjøres hjemme i garasjen. Læringskurven har i jobb med «Huppen» blitt ganske bratt.

Det har blitt mange turer til ulike forretninger på leting etter ting og tang. Med det er jeg blitt godt kjent i mange butikkhyller. Det mest verdifulle har likevel vært eBay og medlemskap i den amerikanske Hupmobile Club. Det er utrolig hva jeg har fått kjøpt av gode gamle brukte ting til bilen. Nevnes kan svinghjul, clutch, ekstra baklykt, lykteglass, vannpumpe, sidelamper, oppheng for ekstrahjul, hel forstilling med 2 gode fronthjul og mange hjulkapsler mm. (fra Sveits, av alle steder). Tror jeg har hatt nærmere hundre forsendelser. Hovedsakelig fra USA.

Mange spør hva alt dette har kostet – men, det svaret får aldri verken jeg eller andre vite. Jeg har ganske enkelt helt fra start bestemt at jeg ikke skulle telle penger. Dette er kun en hyggelig og engasjerende hobby som jeg har måttet tilpasse etter pensjonsutbetalingen – som pensjonister flest.

Det blir neppe flere store prosjekter, selv om det står et par tidlig 50- talls Gråtasser og en 1956 Cadillac og venter på bedre tider. Forhåpentlig kan det først og fremst bli noen fine turer med «Huppen», om enn ikke så langt som tidligere langtur da den var på bryllupsreise på 30-tallet til Italia. Derimot hadde det vært hyggelig med en tur tilbake til Kongsberg hvor jeg en gang kjøpte bilen.

Det har vært hyggelig å skrive litt i Fjærbladet om fremdriften gjennom årene. Det har blitt mange hyggelige kommentarer. Mye god hjelp og gode råd har jeg fått underveis og jeg vil rette en stor takk til alle dere. Det var også veldig hyggelig at Fjærbladets redaktør ville bruke bilde av «Huppen» i klubbens jubileumskalender.

Godt Nyttår til alle klubbens medlemmer.

Jan Eldor Jørgensen