VW-boblas «far» og bilens spede begynnelse.

Den tyske bilprodusenten Volkswagen er et kjent navn.  Alle kjenner bilen «bobla» som ga selskapet navnet Volkswagen.  Det som kanskje er mindre kjent er hvem som er folkevognas egentlige «far» og hvordan starten var.

i 1923, som en ung maskinteknisk student, laget Josef Ganz sine første auto-skisser for en bil for massene. Dette var en liten lett bil som lignet Rumpler Tropfenwagen med en midtmontert motor, uavhengig hjuloppheng , svingaksler og et aerodynamisk karosseri. Han manglet pengene til å bygge en prototype, og begynte å publisere artikler om progressiv bildesign i forskjellige magasiner, og kort tid etter at han ble ferdig i 1927, ble han tilbudt stilling som ny redaktør for Klein-Motorsport.

Josef Ganz brukte dette bladet som en plattform for å kritisere tunge, usikre og gammeldags biler og fremme innovativ design, og dermed også hans eget konsept for en bil for Tysklands befolkning. Magasinet fikk godt omdømme og innflytelse, og i januar 1929 ble det omdøpt til Motor-Kritik . Bidragsytere til bladet inkluderte Béla Barényi , en ung ingeniørstudent som designet biler med lignende design.

Etterkrigs Volkswagen-regissør Heinrich Nordhoff sa senere at «Josef Ganz i Motor-Kritik angrep de gamle og veletablerte bil-selskapene med bitter ironi og med en misjonærs overbevisning.» Selskapene i sin tur kjempet mot Motor-Kritik med søksmål, svindelkampanjer og en reklameboikott. Dette ga publisitet for bladet og opplaget økte.

I 1929 begynte Josef Ganz å kontakte tyske motorsykkelprodusenter som Zündapp , Ardie og DKW for samarbeid om å bygge en prototype av en lite personbil. Dette resulterte i en første prototype, Ardie-Ganz , bygget på Ardie i 1930, og en andre ferdiggjort hos Adler i mai 1931, som ble kalt Maikäfer. Nyhetene om prototypene spredte seg  gjennom bransjen. Hos Adler ble Josef Ganz tildelt stillingen som konsulent og senere som ingeniør hos Daimler-Benz og BMW hvor han var involvert i utviklingen av de første modellene med uavhengig hjuloppheng: Mercedes-Benz 170 og BMW AM1 (Automobilkonstruktion München 1).

Det første firmaet som bygde en bil i henhold til Josef Ganzs mange patenter var Standard Fahrzeugfabrik, som introduserte sin Standard Superior-modell ved IAMA i Berlin i februar 1933. Den hadde et rørformet chassis, en midt-montert motor og uavhengig hjuloppheng med svingaksler  bak.

Her uttrykte den nye kansler Adolf Hitler stor interesse for design og den lave salgsprisen på 1.590 Reichsmark . Under den nye antisemittiske nazi-regjeringen var Josef Ganz imidlertid blitt et angrepspunkt for sine fiender fra bilindustrien, som var I opposisjon til hans skrifter i Motor-Kritik.

Etter at nyheten om resultatene som ble oppnådd med Ardie-Ganz og Adler Maikäfer-prototyper nådde Zündapp, vendte selskapet seg til Ferdinand Porsche i september 1931 for å utvikle en «Auto für Jedermann» –“en bil for alle”. Porsche foretrakk allerede den 4- sylindrede motoren , som også ble utprøvd av Daimler-Benz under oppsyn av Josef Ganz nesten et år tidligere, men Zündapp foretrakk en vannkjølt 5-sylindret radialmotor.  Alle disse bilene gikk tapt under krigen, den siste i et bombeangrep over Stuttgart i 1945.

Josef Ganz selv ble arrestert av Gestapo i mai 1933 basert på forfalskede påstander om utpressing av bilindustrien. Han ble til slutt frigitt. Han flyktet fra Tyskland i juni 1934 – måneden Adolf Hitler tildelte Ferdinand Porsche oppgaven å designe en masseproduserbar bil til en forbrukerpris på 1000 Reichsmark.

Etter en kort periode i Liechtenstein bosatte Josef Ganz seg i Sveits, hvor han med statsstøtte startet et sveitsisk bilprosjekt. I Tyskland endte produksjonen av Standard Superior og Bungartz Butz . De første prototyper av den sveitsiske bilen ble bygget i 1937 og 1938, og planene for masseproduksjon i en ny fabrikk forelå allerede. Etter starten av andre verdenskrig ble Ganz igjen truet fra Gestapo og tjenestemenn I den sveitsiske regjeringen som hevdet at det sveitsiske bilprosjektet var deres eget. Etter krigen ble et lite antall sveitsiske biler bygget av Rapid- bilfirmaet.

Etter fem år med rettssaker, forlot Ganz Sveits i 1949 og bosatte seg i Frankrike . Her jobbet han på en ny liten bil, men kunne ikke lenger konkurrere med Volkswagen.

I 1951 emigrerte Josef Ganz til Australia. I noen år jobbet han der for General Motors (Holden), men fikk dårlig helse etter en rekke hjerteinfarkt i begynnelsen av 1960-tallet.

I 1965 søkte Forbundsrepublikken Tyskland australske myndigheter om tillatelse til å gi Josef Ganz forbundsrepublikken Tysklands fortjenesteorden. Men på grunn av de daværende  forskrifter i forhold til utenlandske utmerkelser til australske statsborgere, ble forespørselen avvist.

Josef Ganz døde av uklare årsaker i Australia, han var da bosatt ved Edgewater Towers , St. Kilda, Melbourne.

Svein Lochner

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For nesten 40 år siden…

For nesten 40 år siden…

Nedenfor bringer vi sakspapirene til AMKs første generalforsamling, som fant sted 15. november 1979 på Elevine kafeteria i Kristiansand. Moro å lese hvordan ting foregikk i ”gamle dager”!

Dagsorden:

Konstituering:

Styret ber generalforsamlingen vedta følgende:

Møteleder: Dagfinn Lunøe-Nielsen

Styrets sekretær velges til referent

To styremedlemmer til det nye styret undertegner protokollen

 

Beretning og regnskap, se nedenfor

 

Ansvarsfrihet

Styret ber om ansvarsfrihet for den perioden som er gått.

 

Forslag til vedtektsforandring

Styret foreslår en endring i § 11. Denne har nå slik ordlyd: ”Eventuell oppløsning av klubben kan bare skje på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling, og med minst ¾ av de fremmøtte stemmer. Samme generalforsamling avgjør også fordelingen av klubbens aktiva.”

 

Endringsforslag:

”Eventuell oppløsning av klubben kan bare skje på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling og med minst 50 % av medlemmenes stemmer. Samme generalforsamling avgjør også fordelingen av klubbens aktiva.”

 

Fastsettelse av medlemskontingent

Styret foreslår at kontingenten for 1980 blir kr. 50,-.

 

Valg

Etter § 7 i klubbens vedtakter er 3 medlemmer i styret på valg hvert år. Etter loddtrekning er følgende kommet på valg:

Kasserer Dagfinn Lunøe-Nielsen

Styremedlem Olav Haddeland

Styremedlem Stein Onarheim

 

Valg av revisor:

Styret foreslår avtroppende kasserer Dagfinn Lunøe-Nielsen.

 

Beretning for perioden februar til november 1979

Styret har i perioden bestått av følgende:

Formann: Ove Sandve

Nestformann: Frank Ove Brøvig

Sekretær: Sverre Sørensen

Kasserer: Dagfinn Lunøe-Nielsen (på valg)

Styremedlem: Olav Haddeland (på valg)

Styremedlem: Stein Onarheim (på valg)

 

Klubben ble født av en gruppe veteranentusiaster som gikk trøtt av å måtte dra land og strand rundt for å være med på løp og treff. Det viste seg at bare her i Kristiansandsområdet med omegn var det temmelig mange som drev med akkurat den samme hobbyen. Problemet med deler og hvordan arbeidet skulle gjøres under en restaurering var det samme over alt.

Det er derfor meget hyggelig å kunne opplyse at klubben allerede teller 64 medlemmer. Det er i perioden holdt 7 medlemsmøter, hvor mellom 25 og 40 personer pleier å møte.

MEDLEMSBLAD

Klubben har egen klubbavis hvor medlemmene gratis kan sende inn annonser over deler som er for salg eller som ønskes kjøpt.

Styret har holdt 6 styremøter. Det er oppnevnt en løpskomité som består av følgende: Harald Bjerland, Kai Sørensen, Stanley Stubstad og Jan Fr. Wasland.

 

AKTIVITETER OG AVTALER

Biltilhenger: Det er inngått en avtale med firma Lunde Caravansentral om leie av biltilhenger. Pris kr. 100,- under 5 mil, ubegrenset kjøring kr. 200,- (+ moms).

 

Forsikring: Representanten Sigurd Sørensen fra Norges Brannkasse har vært og informert om forsikring på gammelbilen. Kasko inntil kr. 20.000 koster kr. 150,-, og kasko inntil kr.- 40.000 koster kr. 250,-. Selvassuranse er kr. 2.500,-.

 

Bilkortesjen 17. mai: Klubbens første samlede tur var i kortesjen 17. mai. Dette var arrangert av ”Sørlandets Venner” til inntekt for seilskuten ”Sørlandet”.

 

Biltreff: Klubbens første ”treff” ble arrangert 26. mai med fremmøte på Autosalg, Dalane.

 

Familieløp: Søndag 17. juni og søndag 2. september ble klubbens familieløp arrangert. Søndag 19. august var fire biler en tur til Arendal på Øyestadfestivalen til inntekt for Lions Club.

 

Lakkering: Etter avtale kan klubbens medlemmer kontakte firma Koland Bilservice, Bjelland, for lakkering og pussing av bilen for avtalt pris. Arbeidet er førteklasses.

 

Regnskap pr. 1.11.1979

 

Inntekter:

Kontingenter                                             3.200,00

Startkontingenter                                       260,00

Innbetalt for mat på klubbmøte               965,00

Innestående på postgirokonto                    38,40

4.463,40

 

 

Utgifter:

Diverse utgifter                                     2.463,70

Utlagt til dekning av mat                        134,40

2.598,10

Kassebeholdning 1.11.1979                  1.865,30

4.463,40

 

Dagfinn Lunøe-Nielsen (Kasserer)

Oddvar Bjerland (Revisor)

 

 

1929 Hupmobile prosjektet.

Det tok sin tid å få bilen på veien igjen. Riktignok bare prøvekjøring foreløpig, men alt er nå montert tilbake på bilen. Det vil kun si at både bilen og jeg er gått fra «restaureringsfasen» til «reparasjonsfasen». Det gjenstår noen tilpassinger og justeringer som sikkert lar seg ordne. Totalt sett er jeg veldig fornøyd med resultatet, det er blitt en staselig bil. Jeg tror arbeidet vi har gjort er bra og i alle fall godt nok for meg, selv om enkelte detaljer og lakkering neppe er perfekt.

Bilen min, 1929 Hupmobile A Roadster, «Huppen», kjøpte jeg for vel 55 år siden da jeg var i militæret på Kongsberg. Vi hadde brukt, og slitt hardt på tilsvarende gamle biler i russetiden. Med det ble interessen for gamle biler unnfanget og jeg bestemte meg allerede da for å kjøpe en gammel klassisk bil, bruke den og bevare den for fremtiden. «Huppen» var i god stand da jeg kjøpte den og den ble brukt mye de første 8 – 10 år. Etter hvert ble den sliten. Clutchen sviktet, den låste seg på svinghjulet ved startinnslag, hadde sleng i et hjul og til sist ville den heller ikke svive. Nystartet familie, ulike arbeidssteder rundt i landet – førte til at «Huppen» ble stående. Jeg ville restaurere den fra grunnen av når tiden ble mer romslig, noe den aldri ble før pensjonisttilværelsen nærmet seg.

Herfra tok det flere år for å få den på veien Det har handlet litt om å ikke gå lei ved å sette for stramme mål. Min gode venn, Per Strønstad og jeg har brukt mandager i vinterhalvåret. Det har ofte vært korte dager, men hyggelige timer med te, lunch og kaffe. Det ble mye «gubbeprat» og latter – og selvfølgelig jobbing med bilen. Ingen av oss har hatt kunnskap om – eller jobber relatert til bil eller liknende. Alt om reparasjon av bil måtte læres og utfordringene sto i kø. Det har derfor ikke vært noe pes om å få den fort ferdig – men, det holdt hardt da min sønn en dag uttalte: «Med den fremdrift dere har, risikerer du ikke å ha sertifikat når bilen er ferdig».

Det er knapt en skrue som ikke har vært løsnet og fjernet – ramma og karosseriet er blitt sandblåst. Den ble grunnet, pusset og sparklet – selv om jeg først fikk litt hjelp til lakkering, er det meste gjort på gårdsplassen eller i garasjen hjemme. Beleggstein på gårdsplassen og garasjedør har fortsatt nyanser av blått. Nesten alle smådeler på bilen har vært gjennom en vaske- og renseprosess. Jeg kjøpte bare en gammel, brukt oppvaskmaskin og deretter ble skruer og deler sendt til kaldgalvanisering. Hovedprinsippet har først og fremst vært å bevare det originale på bilen, men litt ekstra «stasj» har den fått.

Råd og hjelp har jeg fått av mange – deriblant flere innen AMK. Det vil føre for langt å nevne alle med takk. Men, det finnes utrolige fine mennesker med god kunnskap om likt og ulikt og som gjerne har delt med meg. Det begynte med at jeg satte bort noe, bl.a. til Strædet og Sylinderservice – og fikk utført godt arbeid. Men etter hvert vinterisolerte jeg garasjen og kunne holde varmen i vintermånedene. Dermed gjorde vi mer og mer selv. Noe av det mer spesielle jeg dermed har lært litt om, er støping i aluminium. Jeg var heldig å treffe Alf Rune Vrålstad på Konsmo i Audnedalen (se bilde) som bl.a. kunne just dette. Vi har støpt ulike ting som f.eks «trø-plater» for å kunne entre svigermorsetet. Muligheten til å forme og lage smådeler til en gammel bil er uendelige.

En av mine gamle hobbyer har vært arbeid med trevirke og jeg har greit utstyr til det. Det kom til nytte når trevirket i ask på bilen skulle skiftes ut eller restaureres.  Men, en ny verden åpnet seg da jeg på Seniorsenteret i Kongens gate fikk jobbe med jern og metall. Jeg har derfor kunnet reparere og erstatte flere deler på bilen. Spesielt har jeg laget en del nytt i syrefast stål. Etter hvert har jeg også anskaffet meg en del mekanisk utstyr slik at mye kan gjøres hjemme i garasjen. Læringskurven har i jobb med «Huppen» blitt ganske bratt.

Det har blitt mange turer til ulike forretninger på leting etter ting og tang. Med det er jeg blitt godt kjent i mange butikkhyller. Det mest verdifulle har likevel vært eBay og medlemskap i den amerikanske Hupmobile Club. Det er utrolig hva jeg har fått kjøpt av gode gamle brukte ting til bilen. Nevnes kan svinghjul, clutch, ekstra baklykt, lykteglass, vannpumpe, sidelamper, oppheng for ekstrahjul, hel forstilling med 2 gode fronthjul og mange hjulkapsler mm. (fra Sveits, av alle steder). Tror jeg har hatt nærmere hundre forsendelser. Hovedsakelig fra USA.

Mange spør hva alt dette har kostet – men, det svaret får aldri verken jeg eller andre vite. Jeg har ganske enkelt helt fra start bestemt at jeg ikke skulle telle penger. Dette er kun en hyggelig og engasjerende hobby som jeg har måttet tilpasse etter pensjonsutbetalingen – som pensjonister flest.

Det blir neppe flere store prosjekter, selv om det står et par tidlig 50- talls Gråtasser og en 1956 Cadillac og venter på bedre tider. Forhåpentlig kan det først og fremst bli noen fine turer med «Huppen», om enn ikke så langt som tidligere langtur da den var på bryllupsreise på 30-tallet til Italia. Derimot hadde det vært hyggelig med en tur tilbake til Kongsberg hvor jeg en gang kjøpte bilen.

Det har vært hyggelig å skrive litt i Fjærbladet om fremdriften gjennom årene. Det har blitt mange hyggelige kommentarer. Mye god hjelp og gode råd har jeg fått underveis og jeg vil rette en stor takk til alle dere. Det var også veldig hyggelig at Fjærbladets redaktør ville bruke bilde av «Huppen» i klubbens jubileumskalender.

Godt Nyttår til alle klubbens medlemmer.

Jan Eldor Jørgensen

Årsberetning for Agder Motorhistoriske Klubb 2018

Årsberetning for Agder Motorhistoriske Klubb 2018

I 2018 har AMK’s styre bestått av følgende personer:

Formann: Håkon M. Omland

Nestformann: Ånund Lunde

Sekretær: Rolf A. Sørbø

Styremedlemmer: Bjarne B. Rysstad, Tor Sigurd Skåre, Inge Bråtlund

Varamedlemmer: Oddvar Iveland, Torstein Knutsen, Aslak Berntsen

 

Styret har engasjert Bernt Erik Olsen som forretningsfører for AMK. Han har ansvaret for klubbens økonomi (herunder kontingent og medlemsmatrikkel), Fjærbladet (redaksjon og distribusjon) og en generell sekretærfunksjon for klubben.

 

I løpet av året har det vært 8 styremøter der også varamedlemmene og forretningsføreren har deltatt.

Medlemsmøter

Det har så langt det har vært praktisk mulig blitt arrangert månedlige medlemsmøter både i øst-, vest- og sentrumsregionen i vinterhalvåret. Det har også blitt arrangert flere møter i Setesdal. Oppmøtet har stort sett vært brukbart, selv om det kan synes å være lavt i forhold til antall medlemmer i klubben.

Siden Fjærbladet utgis bare seks ganger årlig har dert vært vanskelig å kunngjøre medlemsmøtene med detaljert program så lang tid i forveien som påkrevet. SMS brukes derfor til informasjon til medlemmene og påminning om møter og arrangementer. I tillegg vil styret så langt det er praktisk mulig benytte seg av Facebook og hjemmesiden for å sende ut informasjon om program på møtene våre.

Styret er fortsatt takknemlige for innspill og idéer om innholdet på møtene for å gjøre disse mest mulig interessante for flest mulig av medlemmene.

 

Investeringer og økonomi

Økonomien er tilfredsstillende, selv om de siste årene har vist underskudd på driften, først og fremst på grunn av avskrivninger på foretatte investeringer, blant annet i telt og profilerings-artikler. Årsmøtet i 2018 vedtok enstemmig å øke kontingenten fra 300 til 400 kr. Dette er første økning i kontingenten på 20 år.

Arrangementer

Årsmøtet 2018 ble gjennomført 20. februar med 48 stemmeberettigede medlemmer til stede. Styret ble i sin helhet gjenvalgt.

Vårmønstringen ble dette året arrangert på Torvet i Kristiansand i et flott vårvær 5. mai. På grunn av et par kollisjoner med andre arrangementer ble fremmøtet ikke så stort som ventet, men i overkant av 150 kjøretøy skapte liv og røre på Torvet. Det ble delt ut tre restaurerings-plaketter, alle til personbiler.

Kristi Himmelfarts-turen i Froland ble også i 2018 arrangert på Kringla idrettsanlegg i Froland, og det kommer nok til å bli dette stedet som for fremtiden benyttes til dette arrangementet. Denne gangen møtte opp 850 kjøretøy. Fra mange steder rundt i Agder ble det arrangert felles kjøring til og fra Froland.

Kvinesdal-turen 3. juni gikk i år til Sirdal, og samlet 35 biler i et riktig pent vær.

 

Hovedløpet gikk fra Mandal via Øyslebø og Søgne tilbake til Mandal lørdag 9. juni og også denne dagen var været pent og varmt, som det stort sett var hele sommeren. 81 biler gjennomførte løpet, som var lagt opp på en svært fin måte.

Bygdeutstillingen i Åseral 15. juli hadde som tidligere år invitert AMK til kompefest, og før dette var det AMK-gudstjeneste i Åseral kyrkje. Været var fint, kirken var fullsatt, som vanlig, og totalt var det litt over 200 veterankjøretøy som deltok denne dagen. Etter kirkegangen var det bygdeutstilling og komper for de som ønsket det.

Setesdalstreffet 2018 ble som vanlig arrangert på Rysstad, i år lørdag 21. juli. Etter en forsiktig start i 2012 har oppslutningen bare blitt bedre og bedre. I år var det over 200 kjøretøy, herav gledelig mange tohjulinger.

Delemarkedet på Birkeland ble avviklet på vanlig måte, selv om vi denne gangen ikke var helt heldige med været, noe som resulterte i færre utstillere enn vanlig. Nesten 300 personbiler + en del lastebiler og tohjulinger møtte frem. Publikum stilte også opp, om enn i litt mindre antall enn i fjor. Noe rekordår ble det ikke, men det økonomiske resultatet ble rimelig bra.

Oppslutningen blant medlemmer som var bedt om litt dugnadsinnsats var rimelig grei, selv om det beste hadde vært om vi hadde hatt en mer eller mindre fast gruppe av frivillige hjelpere, som vi kunne stole på år etter år. Noen få slike har vi allerede, men det kunne gjerne vært mange flere!

Brokelandshei-dagene hadde også i år godt vær, og det var god oppslutning om veterantreffet både lørdag og søndag.

Dyrskuet i Lyngdal ble som alltid arrangert i begynnelsen av september og her hadde AMK som vanlig minst én finger med i spillet, med utstilling av gamle traktorer, maskiner og stasjonærmotorer. Her blir klubben godt markedsført, og det er svært positivt. Dessverre var været ikke særlig godt denne helga, noe som førte til dårligere oppslutning enn vanlig både fra AMK-medlemmene med sine kjøretøy og fra publikum.

Sensommerturen i øst 23. september, som markerer avslutningen på den aktive kjøresesongen, fikk i 2018 noe bedre vær enn året før, og dermed var oppslutningen også langt bedre med nærmere 200 kjøretøy samlet på det ”faste stedet på Øynaheia

I Åmli har en gruppe veteranentusiaster med tilknytning til AMK fortsatt sine månedlige treff  i sesongen, hvor det har vært god oppslutning.

AMK Vest har hatt en del ”onsdagsturer” rundt i distriktet med god oppslutning.

Julemøter er blitt arrangert både i Setesdal, i Froland, i Kristiansand og i Lyngdal. Av plassmessige hensyn er det forhåndspåmelding til disse arrangementene, og oppslutningen var som vanlig god. Det er ”først til mølla”-prinsippet som gjelder, så det er viktig å være tidlig ute når arrangementene kunngjøres i Fjærbladet!

I tillegg har AMK-medlemmer deltatt på en rekke eksterne løp og treff i inn- og utland. En del av disse har det vært reportasjer fra i Fjærbladet. AMK arrangerte i oktober en tur til Tyskland med besøk på bilmuseer. Dette slo godt an og styret vil arbeide videre med å få til en slik tur også i 2019.

 

Fjærbladet

kom ut med 6 ordinære utgaver i 2018. Som i fjor har bladet også dette året hatt varierende sidetall, ut fra tilgangen på stoff. Medlemmene oppfordres til å sende inn stoff til bladet!  Det satses fortsatt på Fjærbladet som den viktigste informasjonskilden og bindeleddet til medlemmene. Det legges derfor ned mye ressurser og arbeid for å gjøre bladet så attraktivt som mulig. Opplaget er for tiden 1.100.

Det fortsatt ønskelig at medlemmene oppgir sin epost-adresse til vårt register.

Et lite problem er at mange kommuner nå innfører gateadresser. Medlemmene er lite flinke til å sende melding om dette, slik at Fjærbladet kommer i retur med påtegnelsen ”utilstrekkelig adresse”. Det er en overkommelig jobb å finne ut av korrekt adresse, men det koster klubben ganske mye penger i porto hvert år med ettersending av slike blader, noe som kunne vært unngått dersom medlemmene hadde varslet om adresseendringer, både slike hvor man får ny adresse der man har bodd i alle år, og ved alminnelig flytting.

 

Hjemmesiden på Internett

Det ble i 2015 etablert ny hjemmeside på Internett, hvor det allerede er ganske stor trafikk. Etter noen innkjøringsproblemer har klubben nå fått ett av våre medlemmer til å påta seg ansvaret for den tekniske delen av driften av hjemmesiden, og den er nå blitt et meget godt redskap for informasjon.

AMK er også representert med klubbside på Facebook, med 1.577 følgere pr. nyttår.

 

Grasrotandel

Norsk Tipping har innført et opplegg som gir tippepenger direkte til den enkelte klubb, basert på at interesserte registrerer klubben som sitt valg på tippekortet. Den valgte klubben får da 5 % av det beløp det tippes for. Fra 2019 skal dette økes til 7 %, har vi fått opplyst.

AMK kom med i ordningen i august 2009 og det er nå blitt 70 personer som støtter AMK med Grasrotandelen. Dette er en grei og arbeidsfri ekstrainntekt og styret håper at enda flere av medlemmene vil melde seg på denne ordningen fremover. Fra august 2009 og ut 2018 har klubben totalt fått over 125.000 kr. fra Grasrotandelen.

Styret synes det er beklagelig at ikke mer enn 70 av klubbens over tusen medlemmer slutter opp om dette, og oppfordrer flere til å gjøre AMK til sitt Grasrotprosjekt. Samtidig vil styret takke de 70 som gir klubben et ekstra godt økonomisk løft.

 

 

Forsikring

Fra 1. januar 2018 har IF overtatt LMK forsikring og klubben har holdt flere informasjonsmøter om dette i løpet av året. Vi er blitt tildelt en egen kontaktperson for vår klubb, og han sitter hos IF i Arendal og har vært med på flere av våre møter allerede. Styret anbefalte etter en helhetsvurdering medlemmene om å overføre sin veteranforsikring til IF, som nå er det eneste selskapet som leverer LMK Forsikring slik vi kjenner den gjennom mange år. Etter det styret har fått forståelse av, har svært mange av klubbens medlemmer fulgt styrets oppfordring. Styret er imidlertid litt forundret over at det er så mange av våre medlemmer som ikke benytter seg av dette tilbudet i det hele tatt, og vil arbeide videre for å informere enda bedre om LMK-forsikringens store fordeler og lave priser.

Medlemmer

AMK hadde ved årsskiftet 1.043 medlemmer. Tilveksten har vært svært bra i 2018, men dessverre har også en del medlemmer blitt strøket av ulike grunner.

 

En oversikt over aldersfordelingen viser at hovedtyngden av medlemmene er mellom 50 og 70 år. Gledelig nok har vi de siste par årene opplevd å få en hel del unge medlemmer, og styret vil etter evne satse på å få enda bedre innpass hos den yngre generasjon i tiden som kommer.

 

Styret håper at AMK får enda flere medlemmer, både yngre og eldre, i årene som kommer. Det finnes mange veteraneiere på Sørlandet som ikke er medlemmer i klubben, men som likevel deltar på våre arrangementer. Det er et mål for styret å få flest mulig av disse til å tegne seg som medlemmer i AMK.

 

Mange av medlemmene i AMK har i årevis trofast stilt opp som medhjelpere og funksjonærer ved klubbens arrangementer. At de samme personene blir spurt gjentatte ganger, må sees på som en kompliment for vel utført jobb. En hjertelig takk til alle villige hjelpere! Men det er alltid plass til flere, og alle hjelpende hender, føtter og hoder er til enhver tid svært velkomne!
Styret vil igjen oppfordre medlemmene til å komme med forslag og innspill til nye eller eksisterende aktiviteter, og til aktuelle temaer for våre medlemsmøter.

 

Styret vil med dette takke for året som er gått og ser frem til mye hygge med veteranhobbyen også i 2019.