Fin søndag i Åseral

Tradisjonen med AMK-gudstjeneste i Åseral kyrkje fortsetter år etter år, og hvert år er kirken smekkfull og mange sitter utenfor på kirkegården hvor det er høyttalere. Etter kirkegangen er det bygdeutstilling og kremmermarked som lokker, og da kommer det etter hvert enda flere.

I år fikk Fjærbladet opplyst at det totalt hadde vært nesten 250 veteranbiler på plass i løpet av dagen, og det er jo bra! Så var da været også bra, akkurat slik som det skal være en slik dag.

Gudstjenesten, som jo er det eneste rene AMK-arrangementet denne dagen, ble som vanlig ledet av Anders Mathias Larsen, og han hadde med seg Reidar Skaaland på orgel, Espen Egeland på trompet og Siri Marit Aasland med solosang. Disse er med hvert år, men i tillegg har man gjerne en ekstra gjest, og i år var dette Ivar Skippervold og gitaren hans.

Det ble en koselig stund i kirken, og deretter var det – også som vanlig – kirkekaffe og gode kaker på kirkebakken før flokken løste seg opp på jakt etter gode kjøp på kremmermarkedet og ikke minst Åserals berømte komper!

Vi gleder oss allerede til neste år!

Vinnerne på jubileumsløpet

Det var stor interesse for  premieutdelingen på jubileumsløpet. Den første utdelingen var premien for beste tidsriktige påkledning, som ble vunnet av Tone Johnsen og Solveig Riber som kjørte med Tore Johnsen fra Arendal i hans fine Jaguar. Premien var et gavekort som var sponset av Kvinesdal Handelsforening, og den ble overrakt av Åse Versland fra foreningen til de to fornøyde og veldressede damene (se også bildet).

På tippekonkurransen var det to som hadde 8 rette,  og i alt fem som hadde 7 rette. Det ble derfor en liten ekstrakonkurranse blant de vinnerne som var til stede, og resultatet ble:

  • Bodil og Øyvind Eikelia, Eydehavn
  • Nils Harald Stallemo, Øvrebø
  • Karianne Thunes, Klepp

De fire andre med 7 rette fikk hver sin ”trøstepremie”. Det var

Alf Bringsjord, Lyngdal

Johan Skailand, Flekkefjord

Øystein Frustøl, Hægeland

Arnfinn Sinnes,  Tjørhom

Fjærbladet gratulerer vinnerne på det beste!

Meget vellykket jubileumsløp!

Siden AMK feirer sitt 40 års jubileum i år, gjorde vi litt ekstra ut av Hovedløpet som da ble til Jubileumsløp i stedet. Turen gikk 3. august med start i Flekkefjord sentrum og mål i Kvinesdal sentrum. Løypa gikk over Tronåsen, noe som nok gjorde dette løpet ekstra populært.

Nesten 150 biler og en håndfull motorsykler stilte opp i Elvegata i Flekkefjord, fire i bredden, tidlig lørdag formiddag i et herlig vær. Varaordføreren i Flekkefjord holdt et velformulert innlegg og overlot så mikrofonen til AMKs formann Håkon Omland som sendte ut bilene med forventningsfulle deltakere og fulle bensintanker.

Det bør nevnes at de fine startnummerplatene var sponset av Flekkefjord og Kvinesdal kommuner, og begge kommunevåpnene var trykket på platene.

Turen gikk først ut av Flekkefjord og på gamleveien vestover til Drangeid og Eie, deretter på E 39 frem til Tronvika. Det var en god del tilskuere både i Tronåsen og langs hele løypa, og det gjør jo turen ekstra hyggelig.

Turen over Tronåsen gikk greit for de aller fleste. Vi har fått høre at det var 3-4 stykker som måtte ha litt drahjelp opp bakken, men det er jo helt normalt der. Vel nede på andre siden passerte vi Bakke Bru og kjørte mot Ersdal, en flott tur med nydelig utsikt og svært lite møtende trafikk, heldigvis. Det var jo en ganske smal grusvei. Fra Ersdal gikk turen videre på en gammel og lite brukt vei, og her traff vi folk!

Folkene vi traff var et par grindgutter, som inspirert av samme idéen på Rallye Tronåsen 2016, hadde rigget seg til. Disse var fra våre gode samarbeidspartnere Bakke IL, som vi håper fikk et godt tilskudd til klubbkassa! Blide var de i alle fall 

Deretter havnet vi på Klungland, videre til Frøytland og ned Øyekleiva, og så var det rake veien inn til Liknes hvor det var reservert en stor og fin parkeringsplass for veteranbilene.

Deretter var det bare å finne seg noe mat. Vi var så heldige at Kvinesdal Handelsforening sponset lunsj for alle deltakerne i løpet, det må ha vært over 400 personer. Det er vi veldig takknemlige for, og AMK er glad for å ha slike støttespillere. Så var det tid for å tuste rundt og prate med folk, kikke på biler, kanskje shoppe litt i en eller flere av de mange butikkene på Liknes, før premieutdelingen fant sted etter en hyggelig hilsen fra varaordføreren i Kvinesdal.. Premieutdelingen og vinnerne kan det leses om på annet sted i dette bladet.

Og så var det bare hjemturen som gjensto! Og selvsagt gjensto også en takk til alle de som deltok, de som sponset og støttet, og ikke minst alle de som jobbet med løpet og sørget for at arrangementet gled prikkfritt.

Vårmønstring i Vest, 24.04.2019.

Det er blitt siste onsdag i april, då er det samling hos Jan Bråtlund på Bjodland i Lyngdal.

Til tross for regn og kaldt ver, har godt med folk møtt fram, det blir talt opp 27 veteranbilar på tunet og bortover jordet, pluss nokre vanlege bilar.

Folk søker under tak i Jan sin garasje, her er det benker og bord, og berre å ta plass.

Olav Hægeland ønsker alle velkommen, og orienterer om sommarens program.  Mangt og mykje skal foregå, følg med i Fjærbladet!  Olav takkar for gjestfriheten på Bjodland, og vil gje Reidun ein blomst.  Men han når ho ikkje på grunn av fullt av folk. Ho står i eit hjørne og steiker lappekaker, så planten blir sendt bort, og Olav vil ha klemmen til gode til seinare. Applaus for vertskapet.

Torstein deler ut lappar angåande onsdagsturar i vår/sommar.

Grillen er tent, pølsene kjem på, og kaffe kjem på borda, og nysteikte lappar luktar nydeleg. Det er berre å forsyna seg, og folk let seg ikkje be to gonger. Det blir mat og prat, folk kosar seg.

Etter matøkta lettar det med regnet, og ein kan gå rundt og sjå på kjøretøya. Også ein motor og to og ein Gråtass vekker interesse.

Der står det jamen ein bil me ikkje har sett før.  Det er Inge som har skaffa seg ein «ny» bil, ein Opel 1952 modell, som han kjøpte for to veker sidan.  Det einaste han har gjort med bilen, er å skifta olje og smurt opp bremsene, – og kjørt rundt med han i heile påska. Han er veldig fornøgd med nyanskaffelsen, det er moro.

Takk for ein triveleg kveld på Bjodland.

Turid.

Fuktig, men fint i Froland

Dessverre var ikke været helt på vår side på Kristi Himmelfartsdag, men likevel kom det rundt 500 veterankjøretøy, de aller fleste på fire hjul, til det tradisjonelle treffet i Froland. 

Det var mange tilskuere som hadde funnet veien også, så alt i alt ble det en stor flokk som var samlet på Kringla på denne grå dagen. Vafler, pølser og varm kaffe gikk så det suste fra kiosken, og det var jo ikke så rart….

Vi satser på bedre vær neste år, og takker de som hjalp til med dette arrangementet!

Hjelper sauefett mot rust?

Ja, det er et godt spørsmål. For å få svar på det, ble AMK invitert på besøk til Engeland Antirust i Vågsbygd, hvor man sprøyter med Lanolin for å beskytte mot spredning av eksisterende rust og danning av ny rust.

Henimot 40 AMKere hadde møtt frem, og formann Håkon Omland hadde stilt sin nysveisede Mercedes-Benz 220 S til rådighet som demonstrasjonsobjekt. Vi fikk en gjennomgang av fremgangsmåten både for nyere og eldre biler, og det ble forklart at lanolin, som altså er sauefett, har den egenskap at stoffet ”kryper” innover i bilens mange kriker og kroker i understell og kanaler og dermed legger beskyttelse ikke bare der det blir sprøytet på, men også videre innover.

Det ble stilt mange spørsmål, og latteren runget flere ganger. Engeland Antirust stilte opp med et godt tilbud til veteranbiler (også for nyere biler) og fikk flere bestillinger allerede på møtet. Tilbudet gjelder også de medlemmene som ikke var med på møtet, og det er bare å kontakte firmaet for avtale.

Fjærbladets redaktør var blant dem som slo til på tilbudet og fikk rustbeskyttelse på bilen. Førsteklasses behandling, grei pris og ikke minst: Det blir jo sagt at bilen lukter sauefjøs i lange tider etter behandlingen. Det er ikke sant! En svak lukt i noen dager var det hele. Dette kan virkelig anbefales for alle!

UT PÅ TUR IGJEN

Som i fjor, arrangerer AMK også i år en tur til tyske bilmuséer, denne gang fra 16. til 20. oktober. All informasjon ligger i brosjyren som følger her, og det er bare å melde seg på! Husk at det er begrenset deltakerantall, så det er som det pleier, de som er trege med å bestille kommer kanskje ikke med, og det vil jo være synd!

TRYKK HER FOR Å SE TUR PROGRAMMET !

VW-boblas «far» og bilens spede begynnelse.

Den tyske bilprodusenten Volkswagen er et kjent navn.  Alle kjenner bilen «bobla» som ga selskapet navnet Volkswagen.  Det som kanskje er mindre kjent er hvem som er folkevognas egentlige «far» og hvordan starten var.

i 1923, som en ung maskinteknisk student, laget Josef Ganz sine første auto-skisser for en bil for massene. Dette var en liten lett bil som lignet Rumpler Tropfenwagen med en midtmontert motor, uavhengig hjuloppheng , svingaksler og et aerodynamisk karosseri. Han manglet pengene til å bygge en prototype, og begynte å publisere artikler om progressiv bildesign i forskjellige magasiner, og kort tid etter at han ble ferdig i 1927, ble han tilbudt stilling som ny redaktør for Klein-Motorsport.

Josef Ganz brukte dette bladet som en plattform for å kritisere tunge, usikre og gammeldags biler og fremme innovativ design, og dermed også hans eget konsept for en bil for Tysklands befolkning. Magasinet fikk godt omdømme og innflytelse, og i januar 1929 ble det omdøpt til Motor-Kritik . Bidragsytere til bladet inkluderte Béla Barényi , en ung ingeniørstudent som designet biler med lignende design.

Etterkrigs Volkswagen-regissør Heinrich Nordhoff sa senere at «Josef Ganz i Motor-Kritik angrep de gamle og veletablerte bil-selskapene med bitter ironi og med en misjonærs overbevisning.» Selskapene i sin tur kjempet mot Motor-Kritik med søksmål, svindelkampanjer og en reklameboikott. Dette ga publisitet for bladet og opplaget økte.

I 1929 begynte Josef Ganz å kontakte tyske motorsykkelprodusenter som Zündapp , Ardie og DKW for samarbeid om å bygge en prototype av en lite personbil. Dette resulterte i en første prototype, Ardie-Ganz , bygget på Ardie i 1930, og en andre ferdiggjort hos Adler i mai 1931, som ble kalt Maikäfer. Nyhetene om prototypene spredte seg  gjennom bransjen. Hos Adler ble Josef Ganz tildelt stillingen som konsulent og senere som ingeniør hos Daimler-Benz og BMW hvor han var involvert i utviklingen av de første modellene med uavhengig hjuloppheng: Mercedes-Benz 170 og BMW AM1 (Automobilkonstruktion München 1).

Det første firmaet som bygde en bil i henhold til Josef Ganzs mange patenter var Standard Fahrzeugfabrik, som introduserte sin Standard Superior-modell ved IAMA i Berlin i februar 1933. Den hadde et rørformet chassis, en midt-montert motor og uavhengig hjuloppheng med svingaksler  bak.

Her uttrykte den nye kansler Adolf Hitler stor interesse for design og den lave salgsprisen på 1.590 Reichsmark . Under den nye antisemittiske nazi-regjeringen var Josef Ganz imidlertid blitt et angrepspunkt for sine fiender fra bilindustrien, som var I opposisjon til hans skrifter i Motor-Kritik.

Etter at nyheten om resultatene som ble oppnådd med Ardie-Ganz og Adler Maikäfer-prototyper nådde Zündapp, vendte selskapet seg til Ferdinand Porsche i september 1931 for å utvikle en «Auto für Jedermann» –“en bil for alle”. Porsche foretrakk allerede den 4- sylindrede motoren , som også ble utprøvd av Daimler-Benz under oppsyn av Josef Ganz nesten et år tidligere, men Zündapp foretrakk en vannkjølt 5-sylindret radialmotor.  Alle disse bilene gikk tapt under krigen, den siste i et bombeangrep over Stuttgart i 1945.

Josef Ganz selv ble arrestert av Gestapo i mai 1933 basert på forfalskede påstander om utpressing av bilindustrien. Han ble til slutt frigitt. Han flyktet fra Tyskland i juni 1934 – måneden Adolf Hitler tildelte Ferdinand Porsche oppgaven å designe en masseproduserbar bil til en forbrukerpris på 1000 Reichsmark.

Etter en kort periode i Liechtenstein bosatte Josef Ganz seg i Sveits, hvor han med statsstøtte startet et sveitsisk bilprosjekt. I Tyskland endte produksjonen av Standard Superior og Bungartz Butz . De første prototyper av den sveitsiske bilen ble bygget i 1937 og 1938, og planene for masseproduksjon i en ny fabrikk forelå allerede. Etter starten av andre verdenskrig ble Ganz igjen truet fra Gestapo og tjenestemenn I den sveitsiske regjeringen som hevdet at det sveitsiske bilprosjektet var deres eget. Etter krigen ble et lite antall sveitsiske biler bygget av Rapid- bilfirmaet.

Etter fem år med rettssaker, forlot Ganz Sveits i 1949 og bosatte seg i Frankrike . Her jobbet han på en ny liten bil, men kunne ikke lenger konkurrere med Volkswagen.

I 1951 emigrerte Josef Ganz til Australia. I noen år jobbet han der for General Motors (Holden), men fikk dårlig helse etter en rekke hjerteinfarkt i begynnelsen av 1960-tallet.

I 1965 søkte Forbundsrepublikken Tyskland australske myndigheter om tillatelse til å gi Josef Ganz forbundsrepublikken Tysklands fortjenesteorden. Men på grunn av de daværende  forskrifter i forhold til utenlandske utmerkelser til australske statsborgere, ble forespørselen avvist.

Josef Ganz døde av uklare årsaker i Australia, han var da bosatt ved Edgewater Towers , St. Kilda, Melbourne.

Svein Lochner

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For nesten 40 år siden…

For nesten 40 år siden…

Nedenfor bringer vi sakspapirene til AMKs første generalforsamling, som fant sted 15. november 1979 på Elevine kafeteria i Kristiansand. Moro å lese hvordan ting foregikk i ”gamle dager”!

Dagsorden:

Konstituering:

Styret ber generalforsamlingen vedta følgende:

Møteleder: Dagfinn Lunøe-Nielsen

Styrets sekretær velges til referent

To styremedlemmer til det nye styret undertegner protokollen

 

Beretning og regnskap, se nedenfor

 

Ansvarsfrihet

Styret ber om ansvarsfrihet for den perioden som er gått.

 

Forslag til vedtektsforandring

Styret foreslår en endring i § 11. Denne har nå slik ordlyd: ”Eventuell oppløsning av klubben kan bare skje på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling, og med minst ¾ av de fremmøtte stemmer. Samme generalforsamling avgjør også fordelingen av klubbens aktiva.”

 

Endringsforslag:

”Eventuell oppløsning av klubben kan bare skje på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling og med minst 50 % av medlemmenes stemmer. Samme generalforsamling avgjør også fordelingen av klubbens aktiva.”

 

Fastsettelse av medlemskontingent

Styret foreslår at kontingenten for 1980 blir kr. 50,-.

 

Valg

Etter § 7 i klubbens vedtakter er 3 medlemmer i styret på valg hvert år. Etter loddtrekning er følgende kommet på valg:

Kasserer Dagfinn Lunøe-Nielsen

Styremedlem Olav Haddeland

Styremedlem Stein Onarheim

 

Valg av revisor:

Styret foreslår avtroppende kasserer Dagfinn Lunøe-Nielsen.

 

Beretning for perioden februar til november 1979

Styret har i perioden bestått av følgende:

Formann: Ove Sandve

Nestformann: Frank Ove Brøvig

Sekretær: Sverre Sørensen

Kasserer: Dagfinn Lunøe-Nielsen (på valg)

Styremedlem: Olav Haddeland (på valg)

Styremedlem: Stein Onarheim (på valg)

 

Klubben ble født av en gruppe veteranentusiaster som gikk trøtt av å måtte dra land og strand rundt for å være med på løp og treff. Det viste seg at bare her i Kristiansandsområdet med omegn var det temmelig mange som drev med akkurat den samme hobbyen. Problemet med deler og hvordan arbeidet skulle gjøres under en restaurering var det samme over alt.

Det er derfor meget hyggelig å kunne opplyse at klubben allerede teller 64 medlemmer. Det er i perioden holdt 7 medlemsmøter, hvor mellom 25 og 40 personer pleier å møte.

MEDLEMSBLAD

Klubben har egen klubbavis hvor medlemmene gratis kan sende inn annonser over deler som er for salg eller som ønskes kjøpt.

Styret har holdt 6 styremøter. Det er oppnevnt en løpskomité som består av følgende: Harald Bjerland, Kai Sørensen, Stanley Stubstad og Jan Fr. Wasland.

 

AKTIVITETER OG AVTALER

Biltilhenger: Det er inngått en avtale med firma Lunde Caravansentral om leie av biltilhenger. Pris kr. 100,- under 5 mil, ubegrenset kjøring kr. 200,- (+ moms).

 

Forsikring: Representanten Sigurd Sørensen fra Norges Brannkasse har vært og informert om forsikring på gammelbilen. Kasko inntil kr. 20.000 koster kr. 150,-, og kasko inntil kr.- 40.000 koster kr. 250,-. Selvassuranse er kr. 2.500,-.

 

Bilkortesjen 17. mai: Klubbens første samlede tur var i kortesjen 17. mai. Dette var arrangert av ”Sørlandets Venner” til inntekt for seilskuten ”Sørlandet”.

 

Biltreff: Klubbens første ”treff” ble arrangert 26. mai med fremmøte på Autosalg, Dalane.

 

Familieløp: Søndag 17. juni og søndag 2. september ble klubbens familieløp arrangert. Søndag 19. august var fire biler en tur til Arendal på Øyestadfestivalen til inntekt for Lions Club.

 

Lakkering: Etter avtale kan klubbens medlemmer kontakte firma Koland Bilservice, Bjelland, for lakkering og pussing av bilen for avtalt pris. Arbeidet er førteklasses.

 

Regnskap pr. 1.11.1979

 

Inntekter:

Kontingenter                                             3.200,00

Startkontingenter                                       260,00

Innbetalt for mat på klubbmøte               965,00

Innestående på postgirokonto                    38,40

4.463,40

 

 

Utgifter:

Diverse utgifter                                     2.463,70

Utlagt til dekning av mat                        134,40

2.598,10

Kassebeholdning 1.11.1979                  1.865,30

4.463,40

 

Dagfinn Lunøe-Nielsen (Kasserer)

Oddvar Bjerland (Revisor)

 

 

1929 Hupmobile prosjektet.

Det tok sin tid å få bilen på veien igjen. Riktignok bare prøvekjøring foreløpig, men alt er nå montert tilbake på bilen. Det vil kun si at både bilen og jeg er gått fra «restaureringsfasen» til «reparasjonsfasen». Det gjenstår noen tilpassinger og justeringer som sikkert lar seg ordne. Totalt sett er jeg veldig fornøyd med resultatet, det er blitt en staselig bil. Jeg tror arbeidet vi har gjort er bra og i alle fall godt nok for meg, selv om enkelte detaljer og lakkering neppe er perfekt.

Bilen min, 1929 Hupmobile A Roadster, «Huppen», kjøpte jeg for vel 55 år siden da jeg var i militæret på Kongsberg. Vi hadde brukt, og slitt hardt på tilsvarende gamle biler i russetiden. Med det ble interessen for gamle biler unnfanget og jeg bestemte meg allerede da for å kjøpe en gammel klassisk bil, bruke den og bevare den for fremtiden. «Huppen» var i god stand da jeg kjøpte den og den ble brukt mye de første 8 – 10 år. Etter hvert ble den sliten. Clutchen sviktet, den låste seg på svinghjulet ved startinnslag, hadde sleng i et hjul og til sist ville den heller ikke svive. Nystartet familie, ulike arbeidssteder rundt i landet – førte til at «Huppen» ble stående. Jeg ville restaurere den fra grunnen av når tiden ble mer romslig, noe den aldri ble før pensjonisttilværelsen nærmet seg.

Herfra tok det flere år for å få den på veien Det har handlet litt om å ikke gå lei ved å sette for stramme mål. Min gode venn, Per Strønstad og jeg har brukt mandager i vinterhalvåret. Det har ofte vært korte dager, men hyggelige timer med te, lunch og kaffe. Det ble mye «gubbeprat» og latter – og selvfølgelig jobbing med bilen. Ingen av oss har hatt kunnskap om – eller jobber relatert til bil eller liknende. Alt om reparasjon av bil måtte læres og utfordringene sto i kø. Det har derfor ikke vært noe pes om å få den fort ferdig – men, det holdt hardt da min sønn en dag uttalte: «Med den fremdrift dere har, risikerer du ikke å ha sertifikat når bilen er ferdig».

Det er knapt en skrue som ikke har vært løsnet og fjernet – ramma og karosseriet er blitt sandblåst. Den ble grunnet, pusset og sparklet – selv om jeg først fikk litt hjelp til lakkering, er det meste gjort på gårdsplassen eller i garasjen hjemme. Beleggstein på gårdsplassen og garasjedør har fortsatt nyanser av blått. Nesten alle smådeler på bilen har vært gjennom en vaske- og renseprosess. Jeg kjøpte bare en gammel, brukt oppvaskmaskin og deretter ble skruer og deler sendt til kaldgalvanisering. Hovedprinsippet har først og fremst vært å bevare det originale på bilen, men litt ekstra «stasj» har den fått.

Råd og hjelp har jeg fått av mange – deriblant flere innen AMK. Det vil føre for langt å nevne alle med takk. Men, det finnes utrolige fine mennesker med god kunnskap om likt og ulikt og som gjerne har delt med meg. Det begynte med at jeg satte bort noe, bl.a. til Strædet og Sylinderservice – og fikk utført godt arbeid. Men etter hvert vinterisolerte jeg garasjen og kunne holde varmen i vintermånedene. Dermed gjorde vi mer og mer selv. Noe av det mer spesielle jeg dermed har lært litt om, er støping i aluminium. Jeg var heldig å treffe Alf Rune Vrålstad på Konsmo i Audnedalen (se bilde) som bl.a. kunne just dette. Vi har støpt ulike ting som f.eks «trø-plater» for å kunne entre svigermorsetet. Muligheten til å forme og lage smådeler til en gammel bil er uendelige.

En av mine gamle hobbyer har vært arbeid med trevirke og jeg har greit utstyr til det. Det kom til nytte når trevirket i ask på bilen skulle skiftes ut eller restaureres.  Men, en ny verden åpnet seg da jeg på Seniorsenteret i Kongens gate fikk jobbe med jern og metall. Jeg har derfor kunnet reparere og erstatte flere deler på bilen. Spesielt har jeg laget en del nytt i syrefast stål. Etter hvert har jeg også anskaffet meg en del mekanisk utstyr slik at mye kan gjøres hjemme i garasjen. Læringskurven har i jobb med «Huppen» blitt ganske bratt.

Det har blitt mange turer til ulike forretninger på leting etter ting og tang. Med det er jeg blitt godt kjent i mange butikkhyller. Det mest verdifulle har likevel vært eBay og medlemskap i den amerikanske Hupmobile Club. Det er utrolig hva jeg har fått kjøpt av gode gamle brukte ting til bilen. Nevnes kan svinghjul, clutch, ekstra baklykt, lykteglass, vannpumpe, sidelamper, oppheng for ekstrahjul, hel forstilling med 2 gode fronthjul og mange hjulkapsler mm. (fra Sveits, av alle steder). Tror jeg har hatt nærmere hundre forsendelser. Hovedsakelig fra USA.

Mange spør hva alt dette har kostet – men, det svaret får aldri verken jeg eller andre vite. Jeg har ganske enkelt helt fra start bestemt at jeg ikke skulle telle penger. Dette er kun en hyggelig og engasjerende hobby som jeg har måttet tilpasse etter pensjonsutbetalingen – som pensjonister flest.

Det blir neppe flere store prosjekter, selv om det står et par tidlig 50- talls Gråtasser og en 1956 Cadillac og venter på bedre tider. Forhåpentlig kan det først og fremst bli noen fine turer med «Huppen», om enn ikke så langt som tidligere langtur da den var på bryllupsreise på 30-tallet til Italia. Derimot hadde det vært hyggelig med en tur tilbake til Kongsberg hvor jeg en gang kjøpte bilen.

Det har vært hyggelig å skrive litt i Fjærbladet om fremdriften gjennom årene. Det har blitt mange hyggelige kommentarer. Mye god hjelp og gode råd har jeg fått underveis og jeg vil rette en stor takk til alle dere. Det var også veldig hyggelig at Fjærbladets redaktør ville bruke bilde av «Huppen» i klubbens jubileumskalender.

Godt Nyttår til alle klubbens medlemmer.

Jan Eldor Jørgensen